Hvorfor og hvordan?

Nyheter i mediene er ikke alltid nøytrale eller fullstendige. Saker kan vinkles, forenkles eller mangle viktig kontekst — selv uten at det er direkte feilinformasjon.

Vårt mål er å gi deg detaljerte analyser, oversikter og aggregert data slik at du lettere kan se nyansene i både enkeltsaker og det større mediebildet.

Hvordan sikrer vi kvalitet i analysen uten å introdusere ny skjevhet?

Vi bruker kunstig intelligens med standardiserte, offentlige kriterier — samme 1–6-skala for alle artikler og alle redaksjoner. Analysene er våre, men den endelige vurderingen er fortsatt din.

Purefacts er en tjeneste levert av Nyhetsanalyse AS

Åpen metode, standardiserte kriterier

• Brukerdrevet — du kan bestille analyse av artikler

• KI-analyse etter standardiserte kriterier — samme skala på tvers av artikler

• Ekstern kildeverifisering der det er relevant

• Visuell presentasjon av resultater og kilder

• Full sporbarhet — promptversjon, revisjoner og endringslogg

• Leserbidrag — supplerende kilder og påpekninger

Slik fungerer en analyse

Hver analyse følger en klar flertrinnsprosess. Målet er å skille påstander fra vurderinger, verifisere dem mot uavhengige kilder og gi en ærlig vurdering etter standardiserte regler.

1. Lesing

Du sender inn en artikkel du vil ha analysert — vi leser den grundig fra ende til ende.

2. Artikkeltype

Vi vurderer om det er nyhet eller mening — det avgjør hvilke kriterier og hvor streng kildeverifisering som brukes videre.

3. Påstander

Vi trekker ut de sentrale påstandene og skiller faktapåstander som kan sjekkes, fra vurderinger og vinkling som hører til senere steg.

4. Kildesjekk

Vi sjekker påstander mot uavhengige kilder – ikke bare lenkene som står i artikkelen. Resultatet vises som Faktasjekk på artikkelsiden.

5. Analyse

Vi vurderer bias, fakta, utelatelser og mer – på ulike måter for nyheter og meningsinnlegg.Vi plasserer også politisk posisjon i debatten, og kjører reverse bildesjekk for å avdekke misvisende eller irrelevant bruk av bilder.

6. PureFacts Score™

Alt summeres til PureFacts Score™.En vektet samlet karakter på skala 1–6 — samme målestokk for alle artikler, med kriteriene synlige på artikkelsiden.

Våre analyse-kriterier

Vi behandler nyhetsartikler og meningsartikler forskjellig fordi de har ulike formål.

Nyhetsartikler og analyser

Slike artikler skal være informative og balanserte — vi vurderer dem etter fem kriterier med vekt på nøyaktighet og kildekvalitet.

Bias1–6

Ser etter om artikkelen fremstiller temaet nøytralt uten systematisk favorisering av én part.

6: Helt nøytral — ingen påvisbar favorisering.
5: Svært nøytral med minimal vinkling.
4: God nøytralitet med bare svak helling.
3: Sterk skjevhet — selektiv vinkling, ladet språk eller konsekvent favorisering.
2: Tung forvrengning eller regime-vennlig fremstilling.
1: Propagandalignende eller rent ideologisk skjevhet.

Fakta1–6

Vurderer om påstandene stemmer — tall, datoer, hendelser og sitater — inkludert uavhengig Faktasjekk utover det artikkelen selv siterer.

Faktasjekk-boksen på artikkelsiden inngår i denne vurderingen.

6: Fullt nøyaktig og verifiserbart — sentrale påstander godt underbygget.
5: Svært nøyaktig med sterk underbygging av kjernepåstander.
4: Svært nøyaktig med bare mindre avvik.
3: Flere merkbare faktaproblemer eller tydelige hull i underbygging.
2: Store faktafeil eller svært svak underbygging av påstander.
1: I stor grad feilaktige eller fabrikerte påstander.

Utelatelser1–6

Karakteren bygger på faktiske hull og kontekst. Analyse-teksten kan også nevne strukturell vektlegging.

Når det er relevant, kan analyse-teksten inkludere en kort merknad om framing/sekvens (tittel, ingress, rekkefølge) — uten eget tall. Det endrer ikke karakteren. Ideologisk vinkling hører til Bias; emosjonell tone til Sensasjonalisme.

6: Ingen vesentlige utelatelser — utmerket kontekst.
5: Svært god dekning av relevante fakta.
4: God dekning med bare mindre hull.
3: Vesentlige utelatelser av sentrale fakta.
2: Alvorlige utelatelser som gjør artikkelen villedende.
1: Kritiske utelatelser som fundamentalt feilrepresenterer virkeligheten.

Kilder1–6

Vurderer kildekvaliteten i artikkelen — om kilder er navngitte, troverdige og tydelig attribuert, eller om det er tung bruk av anonyme og vage henvisninger.

6: Utmerket — flere navngitte høykvalitetskilder, fullstendig transparent.
5: Svært sterk kildebruk med hovedsakelig navngitte troverdige kilder.
4: God kildebruk med klare referanser.
3: Akseptabelt, men noen vage eller anonyme kilder.
2: Svak kildebruk — tung avhengighet av anonyme påstander.
1: Klart upålitelige eller fabrikerte kilder.

Sensasjonalisme1–6

Ser etter om artikkelen bruker overdrevet eller sensasjonelt språk i tittel og ingress.

6: Helt nøytral og faktabasert tone i tittel og ingress.
5: Svært tilbakeholden — nesten ingen emosjonelt språk.
4: Minimal dramatisk språk, hovedsakelig faktabasert.
3: Tydelig sensasjonell med merkbar overdrivelse.
2: Svært sterk sensasjonalisme og emosjonell manipulering.
1: Ekstrem sensasjonalisme / ren clickbait.

Vekting: Fakta og kilder (40 %) + Utelatelser (25 %) + Bias (20 %) + Sensasjonalisme (15 %).

Meningsartikler og kronikker

Slik tekst har åpent erklært perspektiv (kronikker, debatt, påvirkning) — standard nyhetskriterier passer dårlig fordi den ofte bruker retorikk og utfordrer etablerte narrativer.

Argumentstyrke1–6

Hvor godt strukturert, logisk og overbevisende argumentasjonen er innen sin sjanger.

6: Eksepsjonelt sterk, koherent og overbevisende innen sjangeren.
5: Meget god struktur og logikk. Overbevisende for målgruppen.
4: God argumentasjon med noen svakheter i bevis eller logikk.
3: Koherent, men bygger mye på selektiv vektlegging eller svak evidens.
2: Svak struktur, mange logiske hull eller udokumenterte sprang.
1: Ukoherent eller sterkt misvisende argumentasjon.

Intellektuell ærlighet1–6

Hvor transparent teksten er om sine premisser, og om den unngår grove udokumenterte påstander.

6: Eksemplarisk. Klart perspektiv, transparent om bias, kjernefakta bekreftet.
5: God transparens. Kjerne støttet, ingen grove udokumenterte tillegg.
4: Rimelig transparent, men noen svake eller udokumenterte påstander.
3: Begrenset transparens. Flere grove udokumenterte påstander om motiver eller konspirasjoner.
2: Lite transparens. Mange udokumenterte påstander presentert som fakta.
1: Aktiv forvrengning: systematisk dikter opp motiver eller konklusjoner uten belegg.

Vekting: Argumentstyrke (50 %) + Intellektuell ærlighet (50 %).

Posisjon i debatten

Vi vurderer ikke bare om påstandene holder, men også hvordan saken er vinklet. På hver artikkel viser vi en kort forklaring og plassering på to akser (supplerende informasjon, ikke del av den samlede scoren):

Venstre – høyre

Hvilke standpunkter i samfunnsdebatten teksten forsterker eller nedtoner — økonomi, kultur og institusjoner.

Autoritær – libertær

Om teksten legger vekt på statlig makt, orden og sikkerhet, eller på frihet og granskning av makt.

For nyheter ser vi på redaksjonens egen ramming (tittel, ingress, rekkefølge). For meningsartikler vurderer vi forfatterens eget standpunkt.

Mediebilde

Når enkeltanalysene legges sammen

Det du har lest om over — kriterier, score og politisk plassering — samles her i ett landskap. Mediebilde kan vise hele det analyserte arkivet på én gang, og du kan dykke ned i landskapet: filtrer på medium, tema og tid, sammenlign utvalg og se hvordan nyheter og kommentarer legger seg i landskapet.

Målet vårt er at Mediebilde skal synliggjøre mønstre og trender som ellers ville krevd at man leste feeden, artikkel for artikkel.

Åpne Mediebilde →

Faktasjekk og bildesjekk

For meningsartikler kjører vi som regel en ekstra ekstern faktasjekk av sentrale påstander, pluss bildesjekk (relevans og misvisende bruk av bilder). Resultatet vises i eget notat under Intellektuell ærlighet og kan påvirke scoren — vi premierer sannhet i substans over retorisk presentasjon.

For nyhetsartikler gjør vi det samme når fakta-scoren er lav eller kildene fremstår som svake. Notatet vises på artikkelsiden under Fakta-kortet.

Sporbarhet og revisjoner

En analyse er ikke et statisk øyeblikksbilde. Vi viser alltid:

Promptpakke — Hver ferdig analyse er merket med hvilken versjon av analyse-instruksjonene som ble brukt. På artikkelsiden finner du versjonsnummer og lenke til endringsloggen med korte, lesbare endringsnotater.
Revisjoner — Når en analyse kjøres på nytt (f.eks. etter leserbidrag eller oppdatert metode), opprettes en ny versjon. Eldre versjoner kan fortsatt leses; den gjeldende analysen vises som standard.
Leserbidrag — Lesere kan foreslå kilder eller påpeke mangler. KI vurderer bidraget; godkjente bidrag vises på artikkelen. Valgfri re-analyse kan oppdatere scoren i en ny versjon.

Dette gjør det mulig å forstå hvorfor en analyse kan skille seg fra en eldre, uten å måtte gjette hva som ble endret i bakgrunnen.

Vi setter karakterer med mål om å være nøytrale, faktabaserte og konsistente på tvers av artikler og medier. Metoden er vår — men den endelige dømmekraften er din.

Har du en nyhetsartikkel du vil ha analysert?

Bestill analyse →